Skip to content

Oss

August 06. Jentungen på snart 3 år har vore sjuk i nokre dagar. Veslebror kasta opp veka før, så at ho har nok blitt smitta. Feber og slakk, kastar opp av og til. Veldig så tunge bleiene er for tida? Ho drikk jo veldig masse da; har jo feber tross alt. Det var da veldig så det tok tid å bli frisk? I kveld vil ho ikkje ein gong stå på beina; vil berre sove. Sånn kan vi ikkje ha det lenger; mor og barn reiser på barnelegevakten på barneklinikken. Der tar dei ein urinprøve. Eg traskar ubekymra i gangen med jenta sovande i ei lånt barnevogn. Kanskje det er ein urinvegsinfeksjon? Så blir vi kalla inn på eit kontor. Kvinnelig lege med mørkt hår i hestehale. Ho smiler, rullar stolen litt til sides, bøyer seg fram og støtter eine albuen på kneet sitt. Av ein eller annan grunn sit dette bildet veldig festa hos meg. Så sier ho:

 

“Ho har diabetes”. …………..………Hæ?

(det høyres feil ut) ..….

Diabetes sa du?

….. Eg kjenner meg forvirra; dette passar ikkje inn, og eg ser ned på ho som søv i fanget. Dette høyrdes da veldig alvorlig ut? Så eg seier:

…men… ho veks det vel av seg?

Nei. seier legen, dette vil ho ha heile livet

Da sto tida litt stille, og eg tok timeout.  Alle brikker tilbake til start!

 

Engel

Eg heiter Kjersti og har to små barn. Det eldste barnet fekk diabetes like før ho var 3, og fekk påvist cøliaki ca. eit halvt år seinare.

Både eg og mannen jobbar full tid og prøver etter beste evne å sjonglere arbeidsliv, tid med ungar og eigentid. Diabetes og cøliaki tar stor plass i familien, og er ein viktig del av jenta vår. Det er likvel ikkje det som betegnar henne eller oss. Vi er først og fremst ein vanlig familie, og ho er ei vanlig jente med eit vanlig liv.

sove

Advertisements

5 kommentarar

Kommenter innlegget
  1. Jannhild / Feb 9 2009 22:00

    Hei på deg!
    Huff a meg, nå var jeg rett tilbake til den kvelden me fekk beskjeden også. Tårer som presser litt på…. Utrolig flott bogg du har laget her, Kjersti!!!

    Og desse to LO’ene er bare sååååååå nydelige!! Den nederste skulle ha vært vist på treffet i helgen!!! Berre sååååå nyyydelig, og sier såååå mye!!!

    Kommer til å følge bloggen din!! ver du sikker 🙂

    Klem fra Jannhild

  2. birna hjaltadottir / Apr 20 2009 14:21

    Puff, jeg vet ikke vad jeg ska sige, min kjære modige svigerdatter, men jeg syns du er toppen og mine barnebarn har faatt den fineste moren i hele verlden.

  3. Ingrid / Aug 6 2009 00:20

    Hei! Jeg fant bloggen din nå, har lett etter en slik side…
    Min sønn på 5 1/2 fikk diagnosen diabetes type 1 for litt over tre uker siden, så vi er nok litt i sjokk fasen ennå. Det bildet du har over her beskriver alt så utrolig godt! Vi er akkurat der nå, vekkerklokka på mange ganger om natta, må av og til vekke han og få han til å spise,bekymret for om det er for høyt eller for lavt… får sånn klump i halsen av å lese det du har skrevet…
    Jeg har som mor mange tunge stunder nå, den stakkar lille gutten min, jeg skulle så gjerne tatt denne sykdommen for han. Jeg vet, som så mange sier til oss, at det kunne ha vært så mye verre, men jeg er ikke der nå. Dette er ille. Dette er for alltid. Jeg vet at det blir bedre og at han kan få et bra liv med diabetes og det begynner gradvis å bli tryggere, men det er en forandring for livet. Jeg bekymrer meg for alt som skal komme, når han blir syk, når han blir ungdom, voksen, senskader….
    Jeg har ikke fått lest så mye av bloggen din ennå, men det skal jeg:)

  4. Heidi / Aug 13 2009 06:05

    Hei! Jeg synes du har en fin blogg – fant den når jeg lette etter blogger som omhandler diabetes! Jeg er ei jente på 20år som fikk påvist type 1 nå i januar, så det er «godt» å se at man kan leve som før, og det gjør jeg til det fulle!:) Noen dager er selvfølgelig tyngre enn andre, men dette er jo noe jeg (og andre i min situasjon) må leve med resten av livet – så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det? Jeg synes det armbåndet som det stod «diabetes» på var kjempe flott!!
    Ingrid: Jeg skjønner godt at du er litt i sjokk, du skulle sett mamma når jeg først fikk diagnosen, jeg tror det var værre for henne, enn det var for meg! Men jeg kan berolige deg med at det går MYE bedre etterhvert – man lærer av sine feil liker jeg å si! Stå på!:)

    Heidi

  5. Marianne / Mar 24 2010 10:03

    Hei Kjersti. Fikk tips om bloggen din av ei venninne av deg inne på tvillingforum. Min sønn på 6 år fikk diagnosen diabetes 1 for 2 1/2 uke siden og i går ringte de og sa at han har cøliaki også. Tårene renner her etter å ha lest om dere men den lille skriften oppe til høyre tar jeg med meg og når vi kommer litt ovenpå skal jeg inne å lese/pugge oppskriftene dine!!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: