Skip to content
04/12/2010 / kjersti70

Kontroll

Da var det tid for ny kontroll i veka som var. Litt spente var vi, for målet var å havne inn under akseptable grenser igjen. Forrige gang var målet 7,6, litt høgt, og for å bøte på dette justerte vi kveldsdosen. Ho hadde ei god stund hatt for høge mål like før midnatt. Justeringa gjekk fint, og resultatet viste seg på den nye kontrollen – HBA1C på 7,3. Det er vi godt fornøgd med – og den vikarierande legen også, sjølv om han verka litt forvirra.


Forvirra ja. For det første kjenner han oss ikkje så godt, så han var ganske forundra over at vi ikkje førte dagbok. Det gjer vi altså ikkje. Det blir rett nok ført ei dagbok på skulen, der alle mål, alle måltid og alle insulindosar blir notert ned i ei linjert bok. Den ser vi på kvar dag. Som regel ser vi berre raskt over blodsukkermåla, og sjekkar dei som eventuelt peiker seg ut ei ein eller annan retning. Som regel er måla heilt fine, og vi filosoferer ikkje vidare over det. Det var derfor ei litt bisarr oppleving å komme til kontroll denne gongen, for legen var nok ein som likte orden og system. Han kom med spørsmål som: «hva pleier hun våkne i?», «Hva ligger hun i før lunsj?», «hva er normalt mål før middag?» og ikkje minst: «hvor stor dose pleier hun å få til middag?». Eg blei temmelig svar skyldig, og måtte blafre litt fram og tilbake i denne skuledagboka for å lese opp litt blodsukkermål som såg til til å vere tatt før lunsj. Våre eigne mål før middag noterer vi jo ikkje ned, så eg kunne ikkje svare anna enn at ho har som regel fine mål før middag. Det som nok var vanskeligast å seie noko om var insulindosane. Ho har ingen «typiske» dosar til frokost eller middag. Så eg sa som sant var at størrelsen på dosen var avhengig av kva ho putta i munnen. Fisk og salat krev lite insulin, men fisk, salat og potetstappe krev ein heil del. Der finst ingen standarddose på middag. Eller frokost for den del. Eg måtte likevel komme med eit typisk tal, og eg sa «1-2» sånn tatt litt ut av luften. Det blei ivrig notert på ein lapp 😀 Denne stakkars legen var også sjokkert over at ho åt så mange gonger i løpet av ein dag. Ho har seks måltider i løpet av ein dag; tre av dei på skulen. Det forklarte kvifor ho blir målt så ofte, og får insulin stadig vekk.

Men eg skal ikkje klage på legen – han var hyggelig, sjølv om han nok syns at vår diabetesbehandling var litt slepphendt. Han har også eit poeng i at det kan vere ein fordel å føre blodsukkermål på ein annan måte. Han ga meg ei diabetesdagbok som vi kunne vurdere. Den er heilt ubrukelig for vår del. Altfor lite plass til alle måltidene, og ingen plass til å notere ned kva ho et. Men eg har vurdert å ta i bruk eit anna logsystem, ein matrise, eller eit program som lagar grafar, slik at ein kan følgje blodsukkermålet over tid i løpet av ein dag, og samanlikne ulike dagar. Da er det mulig å fange opp tendensar til høgt eller lågt blodsukker ved spesielle tidspunkt, f.eks før lunsj på skulen. Men så er det dette da, at ho i grunn har fine mål og bra «langtidssukker», så behovet for å føre slikt skjema er ikkje heilt tilstades. Ikkje nå i alle fall.

Enn så lenge held vi nå fram i same skeive tralten som før. Mulig vi tar det for slepphendt, og GODT mulig vi er heldige og har fått ein liten diabetiker som er enkel å regulere. Men så lenge ho har gode mål så ser vi ingen grunn til å endre på korleis vi handterer sjukdommen. Og eg er litt einig med mannen min som heile tida har hevda at desse kontrollane er meir for legane sin del enn vår del…  Om vi hadde kunne ta HBA1C heime, så hadde vi nok valgt det. Når det er sagt så ser eg heilt klart at det er viktig å ha ein ekspertise å spørre om noko skulle oppstå. Og så er det vel eingong sånn at storsamfunnet skal også ha litt oversikt over korleis det går med våre små diabetikerar. Den biten kan eg akseptere.

Ellers? Eg har store planar om lussekattar i år, både glutenfrie og glutenhaldege. Det kjem, det kjem 🙂

Advertisements

6 kommentarar

Kommenter innlegget
  1. line / Des 4 2010 19:01

    gratulerer med så bra Hbac!! vi fikk en liten nedtur ved vår måling for to uker dien, over 8, men det visste vi vell, etter infeksjon for tre mnd siden måtte basalen justeres ukentlig, og vi traff ikke blink før uka før kontroll!

    vi fører heller ikke dagbok, legen vår syntes det vra litt dumt også, hun var opptatt av å kunne se trendene til bs og basal..samboern tok noen telefoner, og fikk tilsendt usbkabel fra bayer til vår contour måler, den blir mest brukt i bhagen, mens vi bruker accu chek (men de skal ha betalt for sin..så vi har ikke den) så vi kan iallefall registrere dagtids bs uten store anstrengelser! men kanskje et noteringssystem ville været lurt..

    disse legekontrollene er så som så, jeg liker diabetessykepleiertimene best, men de har vi ikke så mange av, heller ikke noe fast opplegg egentlig, bortsett fra at det er hun som tar Hbac rett før legetimen..
    men igjen, hurra for 7,3!!

  2. kjersti70 / Des 4 2010 23:36

    Vi har visst også ein slik kabel liggande, men ikkje brukt den særlig. Får vurdere det på nytt. Interessant at de også brukar to ulike målarar. Vi gjer det – har opptil fleire av to ulike merke. Eg har forstått at det er slikt ein ikkje bør – fordi målerane viser litt ulikt. Vi har likevel ikkje opplevd noko problem med dette.

    Vi har lite kontakt med diabetessjukepleiar. Ho (det er alltid ei ho hos oss) tar målet, sjekker stikkstad og pratar litt, men det meste foregår hos legen. Vi har aldri eigen time hos diabetessjukepleier. Og om vi er heime og lurer på noko ringer vi legen på sjukehuset. Kunne vore greit å ha ein sjukepleiar å snakke med ja…

  3. Heidi / Des 5 2010 23:46

    Gratulerer med hba1c’en, bra jobba 🙂 Skal måle min i januar, jeg har store forhåpninger – får håpe jeg ikke blir skuffet. Sist lå den på 7,2 (om jeg husker riktig).

    Jeg synes det er rart at ingen av dere har egne timer hos dia-sykepleier? Jeg har det motsatt av hvordan dere har det. Jeg er aldri hos legen, men hos dia-sykepleier. Hver tredje måned er jeg hos henne, og vi snakker om hvordan jeg har det, hvordan det går på skolen, og hvordan det går med diabetesen – det blir nesten som en liten psykologtime, det er deilig å kunne si alt til henne. Er det noe jeg lurer på angående basaldoser o.l så er det henne jeg ringer. Merkelig at det er forskjell i praksis, avhengig av hvor man bor og hvordan sykehus man bruker 🙂

  4. Underveis / Des 9 2010 22:34

    Hei. Nå fant jeg deg også! Du har erfaring med mye bekymring omkring syke barn – det ser jeg. Og det vi har felles er også behovet for å kunne mye om glutenfritt kosthold – jeg skal samle tips hos deg!!

  5. Diamamma / Des 15 2010 23:25

    Vi noterer på skjemaet vi fikk utdelt på sykehuset (og kopierer opp nye), pluss at jeg bruker blodsocker.se. Men jeg ser ikke for meg at dette er noe jeg orker å styre med i all evighet. Når frøkna blir eldre regner jeg med at det er kommet teknologiske nyvinninger til for eksempel mobil som løser den saken enkelt.

    Jeg ga legen på kontrollen tilgang til frøknas nettstatistikk, så kan hun sjekke der foran neste kontroll hvis hun vil (Og det ville hun, som var opptatt av mengden insulin jenta vår får per døgn.) Men i det siste har jeg slurvet med å legge inn de tallene, kun nøyd meg med målinger og klokkeslett. Jeg må kanskje skjerpe meg de neste ukene.

    Grattis med gode tall. Og så vakre bilder av den unge, vakre!

Trackbacks

  1. Ny blodsukkermålar: Bayer Contour usb « Sukkerungen

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: